Møte mandag 22. september. Åpent for alle.

BOTANISKE LYKKETREFF - STERKE MØTER I EKSOTISKE LANDSKAP

ved Dag Tjernshaugen

- For en botanisk interessert er det få ting som kan måle seg med å være "oppdager" i ukjent landskap. Dette er da også tema for kveldens foredrag. Her presenteres naturopplevelser fra ulike reiser med floraen som ledetråd.

Foto: Dag Tjernshaugen

Dette skriver Dag Tjernshaugen som har sitt kjente landskap på Fjellstrand der han har en "moden hage" med forskjellige plantemiljø inspirert av naturens egne samplantinger.

Dag er dessuten godt kjent blant blomstervenner. Han er mangeårig medlem i klubben og har vært både styreleder og hatt andre styreverv. Sine erfaringer og kunnskap har han delt med hagevenner både i form av foredrag og i bøkene "Staudene i hagen" og "Levende hage".
Foredraget om sine botaniske lykketreff har Dag laget spesielt for oss. Dette er et møte du ikke må gå glipp av!


Minimarked
I forbindelse med møtet har vi også et lite minimarked med spennende planter til hyggelige priser.

Møtet starter kl. 19.00 og biblioteket vil være åpent fra kl. 18.30 slik at du kan låne bøker fra klubbens rikholdige samling av hagebøker.

STED:
Vårt faste møtelokale er Vestre Aker menighetshus rett ved Vestre Aker kirke. Det er rikelig med parkeringsplasser. Du kan dessuten reise kollektivt med både busser og trikk som stopper like ved.

Velkommen til nok et inspirerende møte!

Den snodige krokusen fra Banat

Den første høstkrokusen i min hage er i år Crocus banaticus. Dette er en av de sikreste høstblomstrende krokusene hos meg - og en av de snodigste. Ved første øyekast kan det se ut som om blomsten bare har tre blomsterblad, nesten som en en slags iris. Ved nærmere ettersyn oppdager vi at også Crocus banaticus som andre krokus har seks blomsterblad. Det pussige er at tre av blomsterbladene er mye mindre. Når de tre ytre blomsterbladene åpner seg mot solen, blir de tre mindre stående i en opprett posisjon, og dermed oppstår en slående likhet med en iris.

Crocus banaticus

 

Denne krokusen har sitt hovedutbredelsesområde i Banat og Siebenbürgen (Transsylvania) i Romania. Den som liker språklige og dikteriske utfordringer, kan kanskje la seg inspirere av denne merkelige blomsten til å gi seg i kast med den banattyske forfatterinnen Herta Müllers dikteriske univers.

Tekst  foto: Tor Jan Ropeid

Hageopplevelser fra Sunnhordland

Rhododendronforeningens vestlandsavdeling dro på hagebesøk til Stord sist søndag. Og hva fikk vi se? Rhododendronentusiastene møtte arter og sorter selv de mest garvede snaut nok hadde støtt på tidligere, både i nyetablerte og i flotte gamle hager. Denne hagebloggeren er når det gjelder planter, nærmest altetende og lot seg imponere over å finne flotte og frodige eksemplarer av planter ikke alle får til å trives. Her kommer tre eksempel på dette.

Det er ikke så uvanlig å få til Fuchsia magellanica 'Riccartonii'. Hos meg oppfører den seg som staude og fryser ned til grunnen hver vinter, men spirer villig hver vår. Hos Kjellaug Guddal Sæbø er forholdene så gunstige at busken ikke blir ødelagt av vinterkulden.

Kjellaugs Fuchsia magellanica 'Riccartonii' - nesten to meter - ikke verst

Et annet høydepunkt var Martha Lohndals fylte form av Hibiscus syriacus - denne busken bryr seg ikke om at den er vanskelig å få til på friland i Norge.

Hibiscus syriacus

Martha Lohndal har også plantet den artige løkveksten Eucomis bicolor i sin hage. Her lever den i beste velgående på friland og lar seg ikke affisere av vestlandsk vintervær.

Eucomis bicolor

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

En særdeles tilfredsstillende beskjeftigelse

Dagens overskrift er hentet fra en av britisk hagelitteraturs klassikere, Christopher Lloyds The Well-Tempered Garden. Den spesielle tilfredsstillelse det siktes til her, er frøformering av peoner: "Raising peonies from seeds is a most satisfactory occupation... you get such excellent plants this way. I recently planted a large patch with four- and five-year-old, home-grown seedlings and can hardly imagine a happier occupation." Det er riktignok en langsommelig prosess, men det er unektelig en helt spesiell tilfredsstillelse når en frøsådd plante etter flere års ventetid blomstrer for første gang. En ekstra bonus ved peoner er de svartglinsende frø som kommer til syne når frøkapselen sprekker opp mot slutten av sommeren. En ytterliggere bonuseffekt er kontrasten mellom svarte befruktede frøene og de røde ubefruktede frøene.

Frøkapsel av Paeonia officinalis

 

 

 

 

Paeonia obovata

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nyhøstet peonfrø

Og til slutt noen skrytebilder av noen av mine frøformerte peoner:

Paeonia anomala

Paeonia mlokosewitschii

Paeonia obovata, hvit form

En relativt lys form av Paeonia mascula

 

 

 Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Tidløstid

Når de første tidløsblomstene dukker opp på ettersommeren, er det sikkert tegn på at høsten nærmer seg. De første blomstene tittet fram sist onsdag, og det er bare å innse at den fabelaktige 2014-sommeren blir avløst av mer høstlige forhold. Tidløs oppviser kanskje ikke den største variasjon i form og farge, men de lyser unektelig godt opp i høsthagen - dessuten kommer det svært mange blosmter fra hver knoll. Og så er det dette forunderlige at de store blomstene kommer før bladverket - derav også navnet "naken jomfru", men i moderne kjønnsbalanses navn bør dette nok bare nevnes på denne bloggen som et navnehistorisk kuriosum.

Colchicum 'Violet Queen' med lett sjakkbrettmønster

Colchicum 'Nancy Lindsay' -en av de mange høsttidløssortene som dukker opp hos meg i ukene framover

Irritasjonsmomentet ved tidløs kan for mange være bladverket som blir brunt og lite trivelige om sommeren. Jeg for min del lar naturen gå sin gang i hagen og aksepterer at brune og visne blad er en del av årets kretsløp.
Samtidig med tidløsene har enkelte småblomstrede rhododendron funnet det for godt å spandere på seg en (riktignok beskjeden) blomstring. En ordinær høstblomstring er det ikke, men heller et eksempel på at enkelte blomsterknopper som egentlig først skulle åpne seg neste vår, tar våren på forskudd.

Rhododendron saluenense med høstblomstring

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Tid for trebladbær

Dere leser rett - Trillium (treblad) får frukter som botanisk sett er bær: frukter med mange frø i et ofte saftig fruktkjøtt. Trillium-bær er gjerne store og glinsende og faktisk ganske flotte.

Trillium-bær

 Frø av Trillium dukker ofte opp i frølister, men tørre frø er vanskelig å få til å spire. Det beste er å så ferskt frø, eller å overlate prosessen til naturen, dvs. å overlate frøene til seg selv. Da er det stor sjanse for at det neste år vil dukke opp frøplanter - til glede for deg selv og andre blosmtervenner. For du deler vel av din overflod?

Og her er planten som har produsert dette saftige bæret:

Planten ble i sin tid kjøpt som Trillium cernuum, men jeg får ikke dette helt til å stemme med beskrivelsen. T. cernuum skal f.eks. ha pollenknapp og pollentråd av omtrent samme lengde, blomstene er heller ikke spesielt spektakulære. Det dreier seg antagelig om Trillium rugelii, men 100 % sikker er jeg ikke.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Der humla suser

Humler og andre pollinerende insekter fortjener at vi har planter i hagene våre som de kan kose seg i. Akkurat nå er det Buddleia, gjerne kjent som sommerfuglbusk, som lokker til seg insektene. I tillegg til den vanlige sommerfuglbusken som finnes i mange varianter, har jeg en busk i min hage som nærmest oppfører seg som en staude. Den fryser ned hver vinter, men utvikler meterlange blomsterstengler i løpet av sommeren. Planten stammer fra Det norske arboret, hvor jeg kjøpte den på et plantesalg under navnet Buddleia japonica. Jeg er ikke 100 % sikker på om navnsettingen stemmer, men det affiserer ikke hagens humler.

Humlekos

 

Blomsterstandene er lyst lavendelfarget og slankerere enn på vanlig Buddleia. Veksten er nokså uryddig, men planten forsvarer så absolutt sin plass i min hage.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Myrkonglefamilien (Araceae) - et opprop

Jeg har i tidligere blogginnlegg fortalt om min fascinasjon for aroider, planter fra myrkonglefamilen (Araceae). For noen dager siden - lett omtåket av vestlandsk tropetemperatur - dukket tanken opp om en artikkel i Blomstervennen om noen utvalgte representanter for denne familien. For å kunne realisere denne ideen er jeg til en viss grad avhengig av de entusiastiske og kunnskapsrike medlemmene i Blomstervenners klubb og sender derfor en appell til alle som har erfaringer med aroider om å sende meg noen ord, gjerne ledsaget av  fotografier. Jeg er interessert både i suksesshistorier og fortellinger om bitre nederlag. Skriv til:
torjanropeid@gmail.com

Arisaema jacquemnontii blomstrer i disse dager

Slekter som kan bli reprentert i en ariod-artikkel, er bl. a. Acorus, Arisaema, Arisarum, Arum, Biarum, Calla, Dracunculus, Lysichiton, Pinellia, Symplocarpus, Zantedeschia.

I utakt med tiden

Hagen er full av overraskelser. I disse dager hvor dagtemperaturen har ligget på rundt sensasjonelle 30 grader, har en av julerosene mine bestemt seg for å blomstre. Blomstringen er ikke av det spektaulære slaget, men et uventet innslag i blomsterbedet. Jeg er spent på hva planten har tenkt å foreta seg når julen nærmer seg.

The time is out of joint - min julerose ville nikke gjenkjennende til Hamlets melankolske utsagn om at tiden er ute av ledd.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Et nytt Meconopsis-barn

At akeleiene inngår romantiske allianser på tvers av artene, er det mange fargefine eksempler på i min hage. Nå ser det ut til at også Meconopsis formerer seg i  fargerikt fellesskap. Den lille tassen som er avbildet her, kan tyde på det.

Hvem som skal tilskrives foreldreskapet, er ikke godt å si. I hagen har jeg både M. grandis, M. horridula, M. betonicifolia, M. sarsonsii og kultivaren M. Lingholm i tillegg til M. quintuplinervia. Foreldrelikheten er ikke påfallende til noen av dem, men jeg synes den er riktig søt med sine tre kronblader i ubestemmelig fargepalett. Den rager knapt 20 cm over bakken, mens blomsten er like stor som hos de fleste potensielle foreldre.

Hva skal så barnet hete? Ettersom samtlige foreldrekandidater er valmuesøstre, kunne det jo være kjekt med en liten bror. Dette er såvisst ingen blyg søster. Den lille nykomlingen strutter av selvtillit og viser blomsten til alle som vil se. Om den overlever neste vinter, skal den få hete Valmuebror.
Tekst og foto: Bodil B

Bildet i helfigur ble tatt etter avblomstring.