At akeleiene inngår romantiske allianser på tvers av artene, er det mange fargefine eksempler på i min hage. Nå ser det ut til at også Meconopsis formerer seg i fargerikt fellesskap. Den lille tassen som er avbildet her, kan tyde på det.
Hvem som skal tilskrives foreldreskapet, er ikke godt å si. I hagen har jeg både M. grandis, M. horridula, M. betonicifolia, M. sarsonsii og kultivaren M. Lingholm i tillegg til M. quintuplinervia. Foreldrelikheten er ikke påfallende til noen av dem, men jeg synes den er riktig søt med sine tre kronblader i ubestemmelig fargepalett. Den rager knapt 20 cm over bakken, mens blomsten er like stor som hos de fleste potensielle foreldre.
Hva skal så barnet hete? Ettersom samtlige foreldrekandidater er valmuesøstre, kunne det jo være kjekt med en liten bror. Dette er såvisst ingen blyg søster. Den lille nykomlingen strutter av selvtillit og viser blomsten til alle som vil se. Om den overlever neste vinter, skal den få hete Valmuebror.
Tekst og foto: Bodil B
 |
| Bildet i helfigur ble tatt etter avblomstring. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar