Der humla suser

Humler og andre pollinerende insekter fortjener at vi har planter i hagene våre som de kan kose seg i. Akkurat nå er det Buddleia, gjerne kjent som sommerfuglbusk, som lokker til seg insektene. I tillegg til den vanlige sommerfuglbusken som finnes i mange varianter, har jeg en busk i min hage som nærmest oppfører seg som en staude. Den fryser ned hver vinter, men utvikler meterlange blomsterstengler i løpet av sommeren. Planten stammer fra Det norske arboret, hvor jeg kjøpte den på et plantesalg under navnet Buddleia japonica. Jeg er ikke 100 % sikker på om navnsettingen stemmer, men det affiserer ikke hagens humler.

Humlekos

 

Blomsterstandene er lyst lavendelfarget og slankerere enn på vanlig Buddleia. Veksten er nokså uryddig, men planten forsvarer så absolutt sin plass i min hage.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Myrkonglefamilien (Araceae) - et opprop

Jeg har i tidligere blogginnlegg fortalt om min fascinasjon for aroider, planter fra myrkonglefamilen (Araceae). For noen dager siden - lett omtåket av vestlandsk tropetemperatur - dukket tanken opp om en artikkel i Blomstervennen om noen utvalgte representanter for denne familien. For å kunne realisere denne ideen er jeg til en viss grad avhengig av de entusiastiske og kunnskapsrike medlemmene i Blomstervenners klubb og sender derfor en appell til alle som har erfaringer med aroider om å sende meg noen ord, gjerne ledsaget av  fotografier. Jeg er interessert både i suksesshistorier og fortellinger om bitre nederlag. Skriv til:
torjanropeid@gmail.com

Arisaema jacquemnontii blomstrer i disse dager

Slekter som kan bli reprentert i en ariod-artikkel, er bl. a. Acorus, Arisaema, Arisarum, Arum, Biarum, Calla, Dracunculus, Lysichiton, Pinellia, Symplocarpus, Zantedeschia.

I utakt med tiden

Hagen er full av overraskelser. I disse dager hvor dagtemperaturen har ligget på rundt sensasjonelle 30 grader, har en av julerosene mine bestemt seg for å blomstre. Blomstringen er ikke av det spektaulære slaget, men et uventet innslag i blomsterbedet. Jeg er spent på hva planten har tenkt å foreta seg når julen nærmer seg.

The time is out of joint - min julerose ville nikke gjenkjennende til Hamlets melankolske utsagn om at tiden er ute av ledd.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Et nytt Meconopsis-barn

At akeleiene inngår romantiske allianser på tvers av artene, er det mange fargefine eksempler på i min hage. Nå ser det ut til at også Meconopsis formerer seg i  fargerikt fellesskap. Den lille tassen som er avbildet her, kan tyde på det.

Hvem som skal tilskrives foreldreskapet, er ikke godt å si. I hagen har jeg både M. grandis, M. horridula, M. betonicifolia, M. sarsonsii og kultivaren M. Lingholm i tillegg til M. quintuplinervia. Foreldrelikheten er ikke påfallende til noen av dem, men jeg synes den er riktig søt med sine tre kronblader i ubestemmelig fargepalett. Den rager knapt 20 cm over bakken, mens blomsten er like stor som hos de fleste potensielle foreldre.

Hva skal så barnet hete? Ettersom samtlige foreldrekandidater er valmuesøstre, kunne det jo være kjekt med en liten bror. Dette er såvisst ingen blyg søster. Den lille nykomlingen strutter av selvtillit og viser blomsten til alle som vil se. Om den overlever neste vinter, skal den få hete Valmuebror.
Tekst og foto: Bodil B

Bildet i helfigur ble tatt etter avblomstring.