Fra Iran-turen: Fant plantenavnet!

Knut Bjørnstad

Denne planten har stått på trykk i siste Blomstervennen. Der kalte jeg den en drøm for en fjellplanteentusiast. Med hjelp fra en iransk botaniker, Hamed Moazzami har jeg funnet navnet. Den skal hete Physoptychis gnaphalodes

Slektsnavnet betyr noe slikt som krøllete blære, slik ser frukten ut. Artsnavnet
påstår at den likner på gråurt, Gnaphalium - den fins i Norge.

Anatomien til Cypripedium

Knut Bjørnstad

La dette først ut på Facbook-gruppa under møtet, men det ble ikke vellykket (syns ikke). Derfor en gjentakelse her.

Fikk lyst til å skrive noe om blomsteranatomi siden det kom opp et spørsmål på julemøtet om hva blomsterbladene i en Cypripedium skal hete. Hele orkidefamilien skilte seg visstnok fra noe liljelignenede for ca. 15 millioner år siden, det er utviklingshistorisk ganske kort. Botanikerne kaller blomsterbladene på orkideer det samme som på "liljer" i videste forstand (tulipan, krokus, iris, asparges etc. etc. kalles nå ofte orden Liliales)

Det er jo tre pluss tre blomsterblad på alle disse, tre ytre og tre indre. Men de er svært ofte nokså like (eks. liljer, tulipaner). Noen botanikere kaller tydeligvis de tre ytre bladene for sepaler, som oversatt betyr begerblad. De ser da bort fra at det vi kaller begerblad på f.eks. en nellik ser ut som et beger (til å drikke av) men at den likheten ikke er så tydelig hos Liliales. De tre indre bladene kalles da petaler (kronblad). Andre syns en skal markere at disse seks bladene er så like at alt bør kalles tepaler. Begrepet tepaler brukes også om noen tofrøbladete, f.eks Clematis.

På orkideer er det også tre pluss tre, men her er det oppstått en ulikhet mellom disse bladene. Det er som regel en øvre sepal og to sidesepaler(lateral på engelsk/latin). Så er det to sidekronblad som av og til er små og en leppe (også en petal/kronblad). På Cypripedium er det blitt enda mer avvikende: De to sidesepalene er vokst mer eller mindre sammen til et blad under "bollen". De to ofte snodde bladene på siden er dermed petaler, mens toppbladet er en sepal. "Bollen" er da det samme som leppen på en annen orkide, en petal.

Veit egentlig ikke hvor nyttig dette er, men det gjør det lettere å forstå botaniske 
beskrivelser. Laget en illustrasjon ut fra et bilde i Wikimedia Commons: 

  

VELKOMMEN TIL JULEMØTE MANDAG 8.DESEMBER KL 19.

Tema for julemøtet:   Cypripedium  v/Borgny Mansås

Sted:  Vestre Aker menighetshus rett ved Vestre Aker kirke. Det er rikelig med parkeringsplasser.

Du kan dessuten reise kollektivt med både busser og trikk som stopper like ved.

Borgny er godt kjent i klubben og har dyrket orkideer i mange år. 

Hun vil fortelle om egne erfaringer med dyrkning – håper mange kan stille spørsmål slik at vi kan få til en utveksling av erfaringer.

Hun vil vise mange flotte bilder av hybrider og rene arter av cypripedium. 

Borgny har vært på tur til Kina og vil gjerne vise noen bilder fra den turen også hvis det er stemning for det.

Servering:

Snitter og hjemmelagede kaker.
kr. 200,- pr.pers.  (bindende påmelding)

Påmelding innen mandag 1.desember til:   Torill Aanesrud – mail:  Torill.aanesrud@manpower.no   eller telefon 41414319.

  

Velkommen!  

 /Styret

 

Snabelkalaens vei fra blomst til frukt

Følgerne av denne bloggen og leserne av Blomstervennen kan ikke ha unngått å legge merke til at aroider står høyt i kurs hos denne planteentusiasten. Ikke alle arter er like lette å få til, men her kommer en art som har vist seg å være ganske ganske grei å få til å trives, Arisaema consanguineum. Den har et nesten kobralignende høyblad som omgir blomsterkolben og store mangedelte blad, som kan ligne på en parasoll.

Arisaema consanguineum

Hvis planten trives, får den etter hvert en stor konglelignende fruktstand som til slutt blir glinsende rød. I år trodde jeg at frukstanden ikke hadde utviklet seg, men da jeg i et anfall av ryddemani i begynnelsen av november gikk løs på kvist, kvas og høstgult lauv, fant jeg den liggende godt hjem blant visne grastuster.

Årets høst har vært av det milde slaget, og etter over tre uker ligger fruktstanden på samme plass og lyser opp i tilværelsen. Husets frue har ymtet frampå om at dette er noe som kunne egne seg som juledekorasjon. Jeg lot som om jeg ikke hørte henne - noe bør bli værende i hagen.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Årsmøte mandag 17. november

PLANTENE I MIN HAGE

ved Gøril Fjellet

Foto: Gøril Fjellet

På Tangen i Hedmark har Gøril Fjellet en hage som både er vakkert utformet og usedvanlig innholdsrik. Tommy Tønsberg har allerede presentert den i Norsk Hagetidene. Men Gøril er selv en dyktig fotograf, og vi kan  glede oss til nærbilder av alle de spennende og vakre plantene hun får til å trives.

Møtet starter kl. 19.00, og første del av møtet blir klubbens årsmøte. Det gir deg mulighet til å påvirke klubbens videre drift og aktiviteter. - Biblioteket er åpent fra kl. 18.30.

Sted: Vårt faste møtelokale er Vestre Aker menighetshus som ligger rett ved Vestre Aker kirke. Det er rikelig med parkeringsplasser, og du kan dessuten reise kollektivt med både busser og trikk som stopper like  ved.

Foto: Gøril Fjellet

Foto: Gøril Fjellet

Primula i reprise

Ennu er det langt til vår, men i år er vårens første også noen av de siste i min hage. Seks primula samt Cortusa matthiolii blomstrer i reprise! For flere av dem har blomstringen vært både flottere og mer langvarig enn i normal blomstringstid.

Tekst og foto Bodil Bergan

Primula 'Tie Dye' kjøpte jeg på Vegge gård for to år siden. Så flott har den ikke blomstret tidligere. Den har vært i blomst i mer enn en måned!

Blomstringen til Primula pubescens var mer nøysom enn til 

normal tid. Til gjengjeld blomstret den i hele september.

Frøplantere av Cortusa matthiolii dyttet jeg inn i torvblokker

i våres. Nå kommer de stadig med nye blomster og det er

mange knopper å se. Mon tro hvordan de vil klare vinteren.

Primula 'Miss Indigo' kjøpte jeg i blomst på Rom hagesenter for to årsiden. Siden har den ikke blomstret - før nå. Med et slikt show, er det helt greit at den har valgt september og oktober til fordel for normal blomstringstid i mai. Fargen er for øvrig blåere enn det som fremgår av bildet. 

Primula villosa er ny av året i min hage. Den blomstret da jeg kjøpte den

 i mai, og det er jo trivelig med en encore. P. villosa vil ha det tørt om vinteren, 

så denne må jeg nok omplassere snart. 

Dette tror jeg er P. vulgaris ssp. sibthorpii. Den fikk jeg av en blomstervenninne i våres. Blomstringen er ikke overdådig, men
hvilken gave å oppdage disse yndige blomstene i begynnelsen av oktober.

Om dette er Primula x polyantha eller P. vulgaris, er jeg ikke sikker på. Det er
i alle fall en av disse primulaene man kjøper som stueplanter på senvinteren.
Nå er de tredje sommeren den blomstrer i hagen, men høstblomstring har jeg
ikke sett tidligere.

En dronning blant små rhododendron

Enkelte år slår mange rhododendroner til med en ekstra blomsterforestilling på høstparten. I år har   Rhododendron trichostomum vært en flotteste hos meg. Per Magnus Jørgensen kaller den for dronningen i sin gruppe, nemlig Pogonanthum-seksjonen. Dette er en gruppe rhododendron som på mange måter er helt annerledes enn de vanlige hagehybridene med store blomster og blad. Rhododendron trichostomum ligner ved første øyekast mer på en Daphne (tysbast) enn en rhododendron. Den er svært riktblomstrende og blir neppe høyere enn en meter - en idealrhododendron for småhager.

Blomstrende Rhododendron trichostomum 14. oktober

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Rhododendron på flyttefot

Vi opplever vel alle fra tid til annen at vi får lyst til å flytte på plantene våre. Noen fortjener kanskje en bedre plass, andre blir overskygget av større naboer, eller så har vi funnet et uutnyttet tomrom som må fylles. Denne helgen gikk jeg til angrep på den nest siste resten av den tidligere eiers berberishekk. Til tross for gode arbeidshansker ble enkelte små torner sittende igjen i huden på nevene, og husets spisseste synåler ble  tatt i bruk for å fjerne elendigheten.

Resultatet av felttoget mot berberisen

Og da berberisen var fjernet, dukket det opp et hull som burde fylles. Og hva egner seg bedre til å flytte enn rhododendron? Rhododendron er velsignet med en god og stabil rotklump som gjør at en flytteprosess er mulig nesten når det skal være - forutsatt at jorden ikke er knusktørr eller frosset. Det ble flyttet to rhododendron denne gangen. Begge hadde ført en litt bortgjemt tilværelse og fortjente å få en ny og bedre vokseplass. Den første - Rhododendron souliei - sto inneklemt mellom diverse andre busker og var blitt litt skranglete i veksten. Til tross for at busken hadde nådd en høyde på ca. 1,5m, gikk oppgraving og flytting greit.

Rhododendron souliei klar til å flyttes

Den andre var en Rhododendron bureavii som i påvente av bedre tider sto bortgjemt bak et hushjørne. Først da den kom fram i lyset, ble de utrolig flotte bladene synlige.

Rhododendron bureavii viser ikke sin beste side her.

Men her ser vi Rhododendron bureavii fra en annen side som viser det fløyelsaktige belegget (indument) på bladundersiden.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Colchiques dans les prés

Dagens franske overskrift skyldes et besøk av en frankofil venn forleden dag. Det hører med til høstens tradisjon at han synger en kjent fransk høstsang, "Colchiques dans les prés" (= Tidløs på markene), når han ser tidløsen blomstre hos meg. Det er en lett melankolsk sang som kan ses på som et passende akkompagnement til at årets blomstersesong er gått over i en mindre prangende fase. Jeg har mange arter og sorter av Colchicum - både høst- og vårblomstrende. Her et lite knippe av dagens fotofangst i hagen.

Colchicum 'Rosy Dawn' har et lyst midparti

Noen tidløs har en svak blomsterstilk, og blomstene bikker etter kort tid om, slik at inntrykket blir litt uryddig - eller er det kanskje nettopp her sjarmen ligger?

Colchicum 'Attlee' - Storbritannias første statsminister etter Den annen verdenskrig hadde nok en bedre ryggrad en denne tidløsen

Colchicum macrophyllum har mørke pollenknapper

Sammenlignet med sine større slektninger, er Colchicum boissieri en pusling. Den har blyanttykke horisontale knoller og sprer seg raskt hvis den trives.

Og hvis du har lyst til å høre fransk sang om tidløs, så finner du den her:

Colchiques dans les prés

Den som har lagt inn sangen på You tube, har imidlertid blandet sammen Colchicum og Crocus og illustrert sangen med høstblomstrende krokus. Men vi vet jo bedre...

For ordens skyld også en høstblomstrende krokus:

Crocus pulchellus 'Zephyr'

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Løklørdag hos Peter Korn

En tidlig fredags morgen, mens morgentåken enda holdt skumringen i et fast grep, ja da startet høstens store eventyr. Løkgale Blomstervenner satte kursen mot Gøteborg og forventningene var store. Som seg hør og bør!

Første stopp på turen var Nisses Växter. Neida, det var ikke lenge vi klarte å holde oss nei.. Kaffe og Gørils hjemmelagede eplekake bidro til å heve stemningen enda noen hakk. Om mulig?!

Ingen hagetur uten hagebesøk? Og heldige oss! For turen gikk til kanskje en av Sveriges vakreste hager? Håkan Wallins hage har alt! Hemmelige rom, en fantastisk dam, vakre trær og stauder og en kjøkkenhage som er like vakker som den er spiselig.

For meg var det andre gangen jeg var så heldig å få komme innenfor hagegjerdet og jeg kommer gjerne tilbake om anledningen skulle by seg!

Takk for oss!

På Råda Säteri fikk vi lære mer om løkens hemmelige liv. Dvs at det ikke lengere er så hemmelig hvordan man deler og oppformerer en løk. Takk Gerben! Etter ellevill løkhandel kunne Råda Säteri by på god mat og drikke.

Det er vel unødvendig å nevne at vi alle hadde et ganske fornøyd smil om munnen når fredagen tok kvelden?

Og heldige oss! Lørdagen opprant med godvær av ypperste klasse! Peter sin Trädgården (kan man kalle den det?) viste seg fra sin beste side i gylden høstsol.

John Amand hadde fylt et helt telt med spennende og rimelige løk. Dette løksirkuset skulle du nok gjerne vært med på?! Da kommer du vel til neste år eller?!

Resten av dagen fikk vi masse spennende og faglig påfyll! Gode og varierte foredragsholdere ga inspirasjon i massevis! Og etterpå var det løksalg. Igjen (…)

Søndags formiddag ble brukt i Gøteborgs Botanisk Trädgård. Veldig vakker i høstfarger. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har besøkt denne hagen men jeg får aldri nok!

Siste stopp før gamlelandet var Villa Sjøtorp i Ljungskile. Her får vel bildene tale for seg? Og maten var like god som omgivelsene var vakre!

Tusen takk for turen alle sammen! Hyggelig reisefølge er halve turen?!

Og selvfølgelig. En stor takk til deg Gøril! Verdens beste reisearrangør!

Vil du se flere bilder fra turen kan du kikke innom Rantenhagen

Hilsen Marit J