Vårtreffet i Botanisk hage søndag 31. mai

Vårtreffet i Botanisk hage er et arrangement som det er morsomt å være med på. Her møtes både de spirende og de mer garvede hageentusiastene. Det gir oss mulighet til å dele av vår kunnskap og vår overflod av planter. Det siste til hyggelige priser som gir et kjærkomment tilskudd til klubbkassa.

Vi trenger flere til å stå på standen vår, og planter er alltid velkomne. Dersom du har lyst til å stå på standen vår noen timer eller har planter å avse, er det fint om du tar kontakt med Knut Bjørnstad, knut@kbjo.

Vårtreffet varer fra kl. 10.00 - 16.00.

Tirsdag 19. mai kl.18.30. Besøk i en vakker hage

Denne kvelden skal vi gjøre det vi liker aller best - vandre i en vakker hage, suge til oss inntrykk, utveksle erfaringer og la oss inspirere. En av våre gode blomstervenner i Oslo-området har gjestfritt invitert oss til å oppleve sin innholdsrike hage i all sin vårlige prakt. Men hun må vite hvor mange som kommer.
Informasjon om påmelding og sted finner du i Blomstervennen nr. 2/2015 som straks er på vei til din postkasse.

Møte tirsdag 28 april. Åpent for alle

PLANTER JEG HAR HATT - PLANTER JEG HAR - PLANTER JEG GJERNE SKULLE HATT

ved Tor Jan Ropeid

Gult er kult. Det synes tydeligvis Tor Jan også. Til så lenge
kan vi jo lure på hvilken plante som sprer sol i hagen hans.
Foto: Tor Jan Ropeid

I sitt foredrag vil Blomstervennens redaktør gi oss et innblikk i sin hageverden og presentere et rikholdig knippe av de plantene han dyrker nå, de han har tatt livet av og de han gjerne så at han kunne dyrke. Dette er en problemstilling vi planteentusiaster er vel kjent med, så det ligger an til å bli et livlig møte mellom Tor Jan og alle oss "konsulenter".

Dette møtet med vår redaktør er også en fin anledning til å komme med forslag til tema eller andre innspill til videreutvikling av vårt medlemsblad Blomstervennen.

Møtet starter kl. 19.00 og biblioteket vil være åpent fra kl. 18.30 slik at du kan låne bøker fra klubbens rikholdige samling av hagebøker.

På møtet vil du også få mulighet til å kjøpe Hagedrøm, det nye hagemagasinet som Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen nettopp har lansert. Det er velfylt med informativ og inspirerende næring til dine hagedrømmer. Dette bladet er et må-lese-blad for alle oss blomstervenner.

Borgny Mansås har med orkideer for salg.

STED
Husk at klubben nå har nytt møtelokale i Tåsenveien 66 som er Tåsen seniorsenter. Dit kommer du både med T-banen linje 6 (Sognsvannsbanen) og bussrutene 34 og 23. Det er også bra med  parkeringsplasser i området.

Bodil Bergan

Blågule vårimpresjoner

Nei, det er ikke svenska flaggan, men vårblomstring i planteentusiastens hage. På en dag hvor Østlandet atter en gang dekkes av snø, mens Vestlandet for en gangs skyld har en nedbørsfri dag, er det kanskje litt infamt å berette om vårlige blomstergleder. Men jeg kan ikke dy meg...

Her ser vi årets første tulipan, Tulipa hissarica, som hører hjemme i de sentralasiatiske fjellområdene. Navnet har den fått etter Hissar-fjellene i Tadjikistan hvor den vokser på høyder rundt 2000 m. Det er en liten gul tulipan med ganske brede blad. Blomsterstilken er under 10 cm, men det kommer flere blomster på hver stilk, så hovedinntrykket er ganske elegant og delikat.

Nærbilde av Fritillaria aurea, vanligvis den første fritillarien som viser seg hos meg. Den står beskyttet og tørt under takskjegget, og det som opprinneliog bare var en enkelt løk, er nå blitt til en blomsterrik klump.

























Mer gult - hagens minste narsiss, Narcissus asturiensis, som ikke når en høyde på mer enn knapt 10 cm, har dukket opp blant fjorgammelt gress.

.Og så til slutt litt vakkert blått. Det jeg skryter av her, er en Chionoscilla allenii - en krysning mellom Chionodoxa og Scilla - en vakker, villig og pålitelig vårblomstrende løkplante.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Livets lyse sider

For planteentusiasten hører vårblomstringen til livets lyseste sider - fra de små opplevelser til de større. Og så er det alltid kjekt å kunne skryte litt når man lykkes med noe, mens man klokelig ikke snakker for høyt om alle planter som er gått nedenom og hjem i årenes løp. Her kommer et par av dagens høydepunkt.

Rhododendron strigillosum

Dette er en av de første rhododendronene som blomstrer hos meg. Det er en litt strantete busk som har rukket å bl ca 1,5 m. Vanligvis går den for å være relativt lite hardfør, men hos meg har den fått en plass ved husveggen, og der trives den og gleder oss med sin lysende røde vårblomstring.

                                                                       
Vår vanlige tysbast hører med til de årvisse vårtegn - både blomstringen på bar kvist og duften er noe jeg setter pris på. Den vanlige purpurrøde formen har funnet seg til rette hos oss uten at jeg har plantet den. Det er nok fugl som har dratt meg seg et frø fra en av nabohagene.Heller ikke den hvite formen, som vi ser nedenunder, er til å kimse ad.

Og så avsluttes dagens beskjedne epistel med den vakre lyseblå Scilla ingridae fra Taurusfjellene i Sør-Anatolia.

Tekst & foto: Tor Jan Ropeid

Møte tirsdag 24. mars. Åpent for alle

HAGEORKIDÉER

ved Steinar Samsing Myhre

Våren har fått en pangstart her på Østlandet i år. Om dette fortsetter er det ikke mange ukene til de første orkideene viser seg i hagen. - Hvis du da er så heldig å ha noen. - Disse blomstene har et så eksotisk utseende at mange kvier seg for å prøve av frykt for å feile. At det går an å lykkes og hvordan, det vet Steinar Samsing Myhre alt om, og den kunnskapen vil han dele med oss på dette møtet.

-Å dyrke orkideer i hagen er en utfordrende hobby. Jordorkideer stiller bestemte krav til jorda, sier han. På møtet får vi høre mer om hva som må til for at disse vakre skapningene skal trives i hagen og hvilke vi har størst sjanse til å lykkes med.

Steinar Samsing Myhre har vært en lykkelig hageeier siden 1971. Orkideentusiast har han vært siden 1992. Med denne interessen i bagasjen har han reist Norge rundt for å botanisere viltvoksende orkideer. Samtidig har han hjemme i hagen sin etablert en fin samling jordorkideer. Sine erfaringer og kunnskap har han delt i boken Orkideer i natur og hage som kom ut i 2010.


Møtet starter kl. 19.00

Biblioteket vil være åpent fra kl. 18.30, og vi vil også arrangere et lite bokmarked med noen av de bøkene som klubben har fått i gave.

STED
Husk at klubben nå har nytt møtelokale i Tåsenveien 66 som er Tåsen seniorsenter. Dit kommer du både med T-banen linje 6 (Sognsvannsbanen) og bussrutene 34 og 23. Det er også rikelig med parkeringsplass i området.

Møte tirsdag 24. februar. Åpent for alle

PLANTEJAKT I AFRIKA

ved Charlotte Sletten Bjorå

Charlotte Sletten Bjorå med aloe-plante i Kenya

Charlotte Sletten Bjorå har ofte vært på radio og TV for å fortelle om sine botaniske ekspedisjoner i Afrika. Nå kommer hun til oss!

Charlotte brenner for det biologiske mangfoldet og finner stadig nye arter i Afrika. Du kan glede deg til å høre om hvorfor nettopp Afrika har stått i fokus for hennes interesse, om forskningen og om feltlivet som til tider har vært svært dramatisk.

Lilje-plantene var tema for Charlottes
doktoravhandling. Dette er Gloriosa.

Til daglig er Charlotte førsteamanuensis på Naturhistorisk museum. Doktorgraden i botanikk tok hun med en avhandling om liljeplantene. Hun har også jobbet mye med aloer, og hun er Norges fremste ekspert på denne plantegruppen.


Møtet starter kl. 19.00.

Vi har ikke åpent bibliotek i forkant av dette møtet. I stedet vil vi fra kl. 18.30 arrangere et lite bokmarked med noen av bøkene som klubben har fått i gave.




STED
Husk at klubben nå har nytt møtelokale i Tåsenveien 66 som er Tåsen seniorsenter. Dit kommer du både med T-banen linje 6 (Sognsvannsbanen) og bussrutene 34 og 23. Det er også rikelig med parkeringsplass i området.

Velkommen til medlemsmøte i nytt møtelokale!

Årets første nummer av Blomstervennen er ikke langt unna

Årets første nummer av Blomstervennen er nå under trykking og er så snart å finne i postkassen din. Også denne gangen tas leserne med til fremmede himmelstrøk. Etter turen til Iran i forrige nummer går reisen nå til Argentinas høyland. Trond Høy skriver om en helt særegen søramerikansk seksjon i fiolslekten, nemlig Andinium-seksjonen. Artene i denne seksjonen er rosettdannende, og uten blomster ligner plantene mer på takløk (Sempervivum), bergfrue o.l. Jeg har i et anfall av overmot forsøkt å så arter fra denne seksjonen, men resultatet endte i en sørgelig fiasko.

I en annen artikkel forteller Knut Bjørnstad om opprinnelsen til navnet Anemone, og Elizabeth Prebensen presenterer noen representanter for slirekneslekten (Persicaria) som er vel verdt å dyrke.

Tor Jan Ropeid

Fra Iran-turen: Fant plantenavnet!

Knut Bjørnstad

Denne planten har stått på trykk i siste Blomstervennen. Der kalte jeg den en drøm for en fjellplanteentusiast. Med hjelp fra en iransk botaniker, Hamed Moazzami har jeg funnet navnet. Den skal hete Physoptychis gnaphalodes

Slektsnavnet betyr noe slikt som krøllete blære, slik ser frukten ut. Artsnavnet
påstår at den likner på gråurt, Gnaphalium - den fins i Norge.

Anatomien til Cypripedium

Knut Bjørnstad

La dette først ut på Facbook-gruppa under møtet, men det ble ikke vellykket (syns ikke). Derfor en gjentakelse her.

Fikk lyst til å skrive noe om blomsteranatomi siden det kom opp et spørsmål på julemøtet om hva blomsterbladene i en Cypripedium skal hete. Hele orkidefamilien skilte seg visstnok fra noe liljelignenede for ca. 15 millioner år siden, det er utviklingshistorisk ganske kort. Botanikerne kaller blomsterbladene på orkideer det samme som på "liljer" i videste forstand (tulipan, krokus, iris, asparges etc. etc. kalles nå ofte orden Liliales)

Det er jo tre pluss tre blomsterblad på alle disse, tre ytre og tre indre. Men de er svært ofte nokså like (eks. liljer, tulipaner). Noen botanikere kaller tydeligvis de tre ytre bladene for sepaler, som oversatt betyr begerblad. De ser da bort fra at det vi kaller begerblad på f.eks. en nellik ser ut som et beger (til å drikke av) men at den likheten ikke er så tydelig hos Liliales. De tre indre bladene kalles da petaler (kronblad). Andre syns en skal markere at disse seks bladene er så like at alt bør kalles tepaler. Begrepet tepaler brukes også om noen tofrøbladete, f.eks Clematis.

På orkideer er det også tre pluss tre, men her er det oppstått en ulikhet mellom disse bladene. Det er som regel en øvre sepal og to sidesepaler(lateral på engelsk/latin). Så er det to sidekronblad som av og til er små og en leppe (også en petal/kronblad). På Cypripedium er det blitt enda mer avvikende: De to sidesepalene er vokst mer eller mindre sammen til et blad under "bollen". De to ofte snodde bladene på siden er dermed petaler, mens toppbladet er en sepal. "Bollen" er da det samme som leppen på en annen orkide, en petal.

Veit egentlig ikke hvor nyttig dette er, men det gjør det lettere å forstå botaniske 
beskrivelser. Laget en illustrasjon ut fra et bilde i Wikimedia Commons: