11. mars 2019

Varige vinterprimula

Årlig produserer norske gartnere 1,5 millioner primula for salg i vintermånedene, og nå bugner butikkene av primula i alle tenkelige fargenyanser. Med dem kan man skape vårstemning i stua allerede i januar.


Hos meg varer den stemningen i beste fall en uke før plantene sykner hen og ender som kompost. Et år slapp jeg dem rett og slett ikke inn, men plantet dem i en stor krukke som står utenfor inngangen. Det skjedde i midten av mars. I tiden som fulgte kom det både frost og snø, men primulaene blomstret ufortrødent videre. De satte etter hvert sideskudd og fylte krukka med et frodig blomsterflor. Da det var tid for å plante ut pelargonier sist i mai, måtte de vike plassen, og slike planter kaster man selvsagt ikke. De fikk nye hjem i blomsterbedene der de fortsatte å blomstre en tid.  Etter en liten sommerhvil kom det nye blomster i oktober. De blomstret til snøen dekket dem, og gjett hvilke primula som blomstret først den påfølgende våren – mine vinterprimula!

Dette eksperimentet har jeg nå gjentatt i fire år med samme, vellykkede resultat, og jeg anbefaler mine blomstervenner å gjøre likeså. Vinterprimula er billige, villige og langt tøffere enn man tror.


Når jeg har valgt å bruke navnet «vinterprimula», er det fordi disse plantene later til å være et kjært barn med mange navn. - Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP) skriver på sin nettside at de fleste plantene på markedet er kultivarer av Primula vulgaris (kusymre) som er kjennetegnet ved at blomstene kommer opp én og én fra midten av bladrosetten. Det stemmer for så vidt, men jeg har også kjøpt planter merket Primula veris (marianøkleblom), Primula acaulis og Primula x polyantha som har samme voksemåte. Her er det tydeligvis en del navneforvirring, og det er ikke så rart, for det spektret av farger og fasonger vi ser på disse primulaene er et resultat av et omfattende foredlingsarbeid med en lang historie.

I en publikasjon utgitt av NTNU Vitenskapsmuseet skriver Kjell Ivar Flatberg at Primula x polyantha er et fellesnavn på hageprimulaer frembrakt av krysninger mellom hovedsakelig P. vulgaris, P. veris og P. elatior (hagenøkleblom). På disse primulaene sitter blomstene i en toppstilt skjerm på en blomsterstengel. De primulaene jeg plantet i 2018 passer til den beskrivelsen, men de het P. veris. Uansett, de var feiende flotte, og nå er jeg spent på om vi sees igjen i mai.

(Tekst og foto: Bodil Bergan. Fra Blomstervennen nr 1/2019)

2 kommentarer:

  1. Jeg har også vært borti de der P.veris i blomsterbutikker, og det slo meg at de lignet mest av alt på en krysning mellom P.elatior og P.vulgaris i form og størrelse. Denne har jeg overvintret i Bodø; det virker som den er litt mer vinterhardfør enn de vanlige med en og en blomst!

    SvarSlett
  2. Veldig fine. Jeg har plantet ut "rester" av den blå og den hvite i dag. Har forresten hatt en mørk rosa som har blomstret gjennom frost og snø siden november, og den blomstrer fortsatt. Ha en fin kveld, hilsen Ingeborg

    SvarSlett