De fleste forbinder slekten
Colchicum (tidløs) med høst og høstblomstring. Det finnes imidlertid mange representanter for denne slekten som også blomstrer tidlig om våren; hos meg begynner noen av artene til og med å blomstre allerede i januar om vinteren ikke er for kald. De vårblomstrende er ikke så store og prangende som sine høstblomstrende slektninger, men de har en egen sjarme og appeller til en planteentusiast med sans for planter man ikke ser overalt. De får vanligvis blader samtidig med blomstringen. Her kommer et lite knippe av årets blomstring.
 |
| Colchicum munzurense | | | | | | | | |
|
|
|
Colchicum munzurense er en art som ikke ble beskrevet før i 1999. Den kommer fra Øst-Tyrkia og er vanligvis den første vårtidløsen som viser seg i hagen min.
 |
| Colchicum triphyllum |
|
Dette er årets absolutte overraskelse. Jeg plantet
Colchicum triphyllum i 2004 og kan faktisk ikke huske å ha sett hverken blomster eller blad i årene som har gått siden da. Men i begynnelsen av mars var blomsten plutselig og uventet da. Sneglene har også lagt merke til den, men har ikke forsynt seg av blomsten. Planten har en vid utbredelse fra Sør- og Vest-Tyrkia gjennom Nord-Afrika og vest til Spania.
 |
| Colchicum hungaricum |
|
Colchicum hungaricum kommer fra Balkan og Ungarn og tåler noe mer fuktighet enn sine tyrkiske slektninger.
 |
| Colchicum doerfleri |
Colchicum doerfleri ser ut som en sølvhåret variant av
Colchicum hungaricum. Den ser ut til å være lettere å få til enn
Colchicum hungaricum.
 |
| Colchicum kesselringii |
|
Colchicum kesselringii har en mer østlig utbredelse (Sentral-Asia og Afganistan). Blomstene er svært attraktive: hvite med en lodrett stripe.
Det er ikke kulden som er problemet når man vil dyrke løk- og knollvekster. Vinterfuktighet er den største faren. Jeg er så heldig at jeg har et bed som ligger under et bredt takskjegg. Jorden holder seg forholdsvis tørr om vinteren og blir knusktørr i løpet av sommeren - som på plantenes natuyrlige voksested.
Tekst og foto: Tor Jan Ropeid
